Kanskje du har ventet på en blogg fra vår side? Da må jeg fortelle deg at dette nok blir det nærmeste du kommer en blogg, så vi håper at du blir fornøyd med det du leser her.

God fornøyelse - vi synes i alle fall at det er hyggelig at du er her!

Endelig er julemåneden her. I desember er det flust opp både med julekalendere og andre festligheter. TV2 har jo lagt sin så tidlig at det ikke er mulig å følge med. De kunne heller flyttet Hvaler. Hvem er interessert i hva som måtte skje der?

Nå, det får så være. Her på bjerget er alt godt. Hundene trives og vokser. i alle fall valpene. Jasmin har matvett og da blir de andre inspirert til å forsyne seg i matskålen. Moses har begynt å få skikkelig pels igjen etter fellingen i høst, og begge valpene utvikler seg fint. Nå er det Izzie som klør mest i tennene, og det går hardt ut over kjøkkenstolene våre.

Siden jeg skal ha ferie snart, og dessuten skal skifte jobb, er det ualminnelig travelt. Radioen som jeg er redaktør for skal omorganiseres, og jeg står på sent og tidlig. Dessuten står frilansoppdragene i kø, så da blir det ikke tid til mye annet. Da blir det lite tid til skriving på egne hjemmesider.

Samtidig med at jeg skriver litt i kenneldagboken, legger jeg ut noen blider fra julebordet som NMHK Hordaland arrangerte. Du kan klikke på linken eller på bildet over for å se på bildene.

Så ønskes du en god og hyggelig adventstid, og en fin dag videre.

Bjørn Ove

Så er datoen kommet for den årlige julefesten i NMK Bergen. I år som i fjor skal den være på Fagernes Yacht Club i Fana, og dette året skal også vi være der. Yngste sønnen vår skal passe på hundene og vi skal kose oss med masse god julemat, samt litt av hvert ellers.

Moses vil gjerne være med. Han følger mor som en hund ...og det er jo ikke så rart ...siden han jo er en hund, mener jeg. Dessuten er han en klok hund og vet at nå skal mor og far ut for å spise noe godt. Likevel, han må være hjemme med de andre.

Denne dagen har jeg ingen bilder å sette inn, rett og slett fordi jeg ikke har tid til å behandle dem. Kommer du tilbake til www.prestegardskogen.com, vil du kanskje få noen bilder fra festen i kveld. Jeg tar i alle fall med kameraet.

Ha en festlig kveld!

Bjørn Ove

Helgebadet.

Man bør jo ikke bade en hund for ofte, og for utstillingshunder kan badene komme vel tett. Nå er det en stund siden vi var på utstilling, og de trengte alle et bad. På bildet ved siden av, ser du dem alle tre, Izzie lengst til venstre, så kommer Jasmin og til venstre og bak Moses.

Det går vilt for seg når det bades. Ingen av dem liker å bli badet, og valpene synes heller ikke om tørkingen. Når alt er over er matmor våt av svette og må bades hun også. Valpene søker beskyttelse hos kennelens hanne, Moses, som på sin side er så sur at han ikke gidder å se på far når bilder skulle tas. På bildet over ser du Jasmin. Hun er kvikk og glad, en fare for ledninger og annet som er løst. Midt i tannfellingen er både kommoden på entreen og den nye spisestuen til mor i faresonen.

Izzie følger Jasmin over alt, og de to tispevalpene gjør sitt aller beste for å ta knekken på alt det de bare kan få til I dag morges hadde de fått fatt i øretelefonene til mor sin mobil. De fungerer ikke lengre, men Åse ble blidgjort da hun fikk løfte om nye øretelefoner.

Ha ellers en fin dag

Hilsen

Bjørn Ove

Travle tider

Nå er det lenge siden jeg har hatt tid til kenneldagboken. Hundene har tatt nesten 100% av tiden min, det samme har radioen og husbyggingen. Det skulle bli sånn rundt 300% eller i nærheten av 72 timer som jeg må få plass til i løpet av døgnets 24 timer. I tillegg har jeg måttet presse inn litt søvn og tid til mat. Det som er positivt er at jeg har gått noe ned i vekt.

Nå forstår du nok at jeg spøker litt, men det føles slik. Det er som om døgnet har alt for få timer. I skrivende stund er håndverkerne ferdig og regningene betalt. Nå skal vi male huset, sette nytt gjerde rundt eiendommen, lage hundegård og ellers få i orden kontoret mitt og andre etasje på garasjen. Ja, og i tillegg til dette skal jeg sette opp gjerde rundt verandaen, slik at vi kan slippe både hunder og barnebarn ut der uten å måtte engste oss... og så må husene males ferdig! Tror jeg må søke om at vi får flere timer i døgnet i tiden fremover.

På bildene over ser du Vestmarka 4 slik eiendommen nå fremstår. Skiltet som eierne til Ero, Izzie sin kullbror laget til oss er hengt opp. Klikk på skiltet til venstre, så får du sett det bedre. De driver en bedrift der du kan bestille et flott skilt til din kennel, Toppen trearbeid.

De eneste som har tatt alt med ro, er hundene. De koser seg i den nye stuen vår, og også verandaen er et sted de koser seg når solen skinner. Vi ser frem til at inngjerdingen av hagen er over, slik at de kan få litt mer plass å løpe fritt på På bildet til høyre ser du valpene slappe av etter at de har lekt og løpt seg trøtte.

Ja, det var noen ord om alt det som skjer i våre liv.

Ha en innholdsrik dag!
Bjørn Ove

Det er en stund siden jeg har hatt tid til å skrive i kenneldagboken. Som nevnt på førstesiden er det travle dager. Bare det å drive "pottetrening" på to valper samtidig er ikke enkelt. Dessuten finner de to på tre ganger så mye fanteri som en. Til og med Moses blir av og til litt oppgitt og søker tilflukt på mor eller far sitt fang.

Midt i oppussingsarbeidet står alle tingene våre over alt. Valpene elsker å klatre inn i mellom lamper og andre ting for å utforske alle hemmeligheter. Så må vi få dem ut igjen, noe som ikke alltid er like lett. Det eneste positive med det er at de begge lyder navnet sitt. Når jeg roper på Jasmin er det bare hun som kommer. Izzie romsterer fremdeles inne blant alle de spennende tingene som vi har stuet vekk.

Vel, i grunnen er de lydige, og begge kommer når vi roper på dem. Noe som de også elsker er håndverkernes etterlatenskaper, og spesielt elektrikkernes. Jeg har ikke tall på ledningstumper og annet el materiell som jeg har plukket fra dem og kassert. Så gjaller da ropene: "Nei Izzie!" Ikke rør, Jasmin!" De to kjeltringene reagerer ikke før jeg reiser meg. Da slipper de ledningene mens de ser ut som om de aldri har gjort noe galt. Den eneste om står der med en skyldbetynget mine er Moses. Stille kryper han opp på fanget og slikker meg forsiktig: "Er du sint på meg også, far?"

Til uken er nok oppussingsmarerittet over, og vi skal feire at vi kan flytte stuen ned igjen i første etasje.

Det var noen ord fra Kennel Prestegardskogen. Klokken er akkurat nå over halv to, og jeg får ikke sove. Det håper jeg imidlertid du får, men hvis ikke ønsker jeg deg en god natt videre.

Bjørn Ove

P.s. Det er ikke så forferdelig mye bilder fra rotehuset vårt, men snart kommer det mer bilder. D.s.

Utstillinger, valpefakter, sykdom og massevis av oppussing.

Det går unna i Kennel Prestegardskogen. I helgen var det utstillinger, og vi hadde ikke de helt store forhåpningene. På forhånd visste vi at Moses var ute av pels, og det viste seg å holde stikk. Det ble ikke den store helgen, et resultat av at Moses ikke ser ut som på bildet ved siden av. Det er tatt i sommer, etter at han vant storcertet i Sandefjord. Denne helgen fikk han blått på lørdag ...og det av den samme dommeren som gav ham CK på Nesbyen!!! Jaja, jeg satt i grunnen og måpte da Helena kom ut av ringen med en blå sløyfe i hånden. På Lørdag gikk det bedre. Da vant han sin klasse og fikk HP. Det var forøvrig første gangen han ble stilt som unghund.

Hjemme gikk Åse fremdeles og hostet, samtidig som hun passet valpene. Jasmin og Izzie holder oss i ånde, og i et hus som er preget av oppussing er det en utfordring å holde de to unge damene i ørene. Vi har flyttet stuen opp i andre etasje fordi en vegg er slått ut i stuen nede. Jasmin vil hele tiden ned, og prøver hele tiden å komme seg bort til trappen. I går kveld klatret hun ut på en gesims og falt ned gjennom trappen. Det skjedde ikke noe galt med henne, men hun gav mor en skrekk. Det positive var at hun ikke var så tøff i trappen etterpå. Ellers samarbeider de to når det gjelder å få tak i sko, så vi må passe på som smeder for at vi ikke skal ende opp som barbente.

Ellers går oppussingsarbeidet fremover. Den nye stuen og kontoret mitt begynner å ta form, og det gjør også garasjen. Vi gleder oss virkelig til alt er ferdig!

Ha en leken dag

Bjørn Ove

En innholdsrik dag!

I dag var Lyngtunets Izmir sin første dag i Kennel Prestegardskogen. Når vi kom hjem med henne sent i går kveld var vi veldig spente på hvordan Moses og Jasmin ville ta i mot henne, men det gikk over all forventning. Det eneste som gikk galt var at kameraet mitt var utladet, så det ble ingen bilder av de første forsiktige møtene. Forresten har jeg ennå ikke somlet meg til å lade batteriene, så bildene får komme senere, men tilbake til kvelden i går:

Når vi så gikk til sengs senket freden seg over kennelen. Både Jasmin, Izzie og Moses falt i dyp søvn og det gjorde vi også. Jeg våknet av at Izzie stod og rundslikket meg i ansiktet. Det holdt hun på med lenge, og snart var Jasmin der også for å hjelpe henne.

I dag har vi hatt en håndtverkerfri dag, så vi har hatt tid til å ta oss av hundene på full tid. Det har vist seg nødvendig at vi hadde den tiden, for både Jasmin og Izzie har tisset og besjet i alle kroker. Vel, det har kommet seg litt, men jeg må si jeg skal bli glad når de to unge damene har blitt husrene.

Ellers har leken gått fint. Jasmin og Izzie har blitt bestevenner og Moses har vist seg å være en super storebror. Han er meget opptatt av sin lille helsøster, og passer nøye på henne hele tiden.

I kveld har vi vert og kjøpt halsbånd til Izzie. Åse kjøpte noen grisehaler også, og Jasmin skulle ha alle sammen. Når Moses og Izzie prøver å få fatt i hver sin, knurrer og bjeffer hun til dem. Ingen tvil om hvem som kommer til å bli sjefen her i gården nei.

Det var noen ord om denne dagen og jeg ønsker deg en god natt.

Bjørn Ove

Izzie kommer

Nå greide vi ikke holde oss lengre, så i dag drar vi for å hente Izzie. Det blir koselig å få enda en baby i huset. Bildet ved siden av er hentet fra Lyngtunets valpeblogg, og du kan lese mer om valpene ved å følge linken.

Dagen i dag har vert en anstrengende dag... i alle fall for hundene. Før vi hadde kommet oss ut av sengen hadde snekkeren begynt å rive en vegg i stuen. Både Moses og Jasmin var klar til å forsvare hjemmet sitt, med da vi ikke reagerte la de seg ned igjen og sov videre.

Vi har hatt en rolig formiddag, undertegnede trengte det etter en hard jobbehelg. Nå har vi slått oss til i loftstuen mens Håndtverkerne hersker nede. Heldigvis er det hele snart over og snart skal freden senke seg over kennel Prestegardskogen.

Ha en fin dag

Bjørn Ove

Travelt

Det har vert en travel høst. Både politikk, jobb og hobby krever sitt, og det har ikke blitt tid til å skrive i kenneldagboken. Nå håper jeg at trykket skal lette litt, etter som tiden går, men i ukene som ligger foran ser det nokså travelt ut.

Nå skal jeg imidlertid skrive litt om hvordan det går i Kennel Prestegardskogen. Sagt i en kort setning, så går det kjempefint her. Jasmin og Moses har blitt perlevenner, og vi føler alle at vi blir mer og mer glad i den lille danske frøkenen som har flyttet inn hos oss. Forresten oppfører hun seg som en norsk tibbefrøken, og hennes yndligsgodbit er norsk brunost rullet i kuler. Det skal bli noe å gå rundt med i lommene på fremtidige utstillinger.

Ellers er yndlingshobbyene hennes gnaging på sko, ledninger og tepper. Møblene går heller ikke fri. Siden håndverkerne herjer her til gårds, har vi også flyttet dagligstuen fra første til annen etasje. I første etasje virker ikke elektrisiteten lengre, og på mandag skal snekkeren rive ned vegger i stuen. Moses liker forandringene sånn passelig, og vi andre ser også frem til at alt skal bli ferdig.

For noen dager siden var Jasmin hos veterinæren og tok sine vaksiner. Der var hun veldig flink og modig. Ikke et knyst kom det, da veterinæren gjorde jobben sin. Da, for 9 dager siden veide hun 2,5 kg. En stor og fin tibbejente som stadig blir større.

Moses har blitt mer kosete etter at Jasmin har kommet i hus. Han gir uttrykk for å være mor sin gutt, og Jasmin søker mer til far. Nå får vi se hvordan det går.

I disse dager venter vi på beskjed fra NKK om Jasmin sitt norske registreringsnummer. Det bør jo være klart snart, så vi kan melde henne på sin første utstilling. Det blir nok på Stord, men vi får se om nummeret kommer tidsnok.

Om en uke er det dobbeltutstilling her vest, og Moses er meldt på både på Ågotnes og Bønes. Det blir moro. Vi tenkte å ta Jasmin med oss, slik at hun kan venne seg til å omgåes så mange hunder. Så kommer Izzie, men det er heldigvis ikke før dagen etter utstillingene er over.

Ja, det var noen få ord om livet på Kennel Prestegardskogen, og det får være nok for i dag.

Ha en fin dag.

Bjørn Ove

Syk

Ikke greit når mor blir syk. Nå har influensaen slått til, og hun går for halv maskin. Det gjelder ikke hundene, som leker og koser seg. I grunnen har det vert deilig med en slappe av dag. Nettstedet trengte litt oppussing, og jeg føler at både vi og hundene har hatt en koselig dag... influensa til tross.

Neste uke skal vi til veteriær med Jasmin. Hun skal ha vaksiner og dessuten skal vi få en veterinærattest til forsikringsselskapet.

Så må du ha en fin søndag.

Bjørn Ove

Det blir en travel høst!

Så har vi gjort det igjen. På torsdag var vi på besøk hos Kennel Lyngtunet for å se på valpekullet deres. Det som møtte oss var fire vidunderlige skapninger, små nøster som sov når vi kom men etter hvert våknet til og ble svært så aktive.

Trixie var som hun pleier når hun skal vise frem valpene sine: Stolt som bare en hundemor kan være, og det samme kan vi si om Helena og Vibeke. Ja, de hadde virkelig grunn til å være stolte, for valpene var aldeles nydelige.

Siden Jasmin har funnet seg så godt til rette hos oss, begynte vi å snakke om å kjøpe enda en valp. Firlingene på Risneset er jo helsøsken til Moses, så vi visste litt om hva som ville vente oss dersom vi bestemte oss for det.

I går kom beskjeden: Personen som stod foran oss i køen hadde sagt nei til å overta lille Izzie, og vi kunne få lov... dersom vi ville. Etter en rask telefonkonferanse bestemte vi oss: Vi kjøper den lille skjønnheten fra Trengereid, så den 29 september kjører vi ut for å hente enda en liten tibbejente til kennelen vår. Du ser bilde av henne oppe til venstre.

Nå må vi vel tenke litt annerledes når det gjelder de tankene vi har hatt  om avl. Likevel gleder vi oss, både til en travel valpetid med flere smårollinger rundt beina våre, og til turer andre steder for å få parret Izzie, når den tiden kommer. Vi satser på at Jasmin og Izzie skal leke fint sammen, og at Moses skal bli en fin storebror for sin lille søster.

Ha en fin dag

Bjørn Ove

I går var vi på høstens første trening. Helena og Vibeke hadde lovet meg at jeg ikke skulle få tid til å ta noen bilder, og de fikk nesten rett. Nå tok Mona noen, så det kommer bilder fra denne treningen også. Problemet er at jeg ikke har hatt tid til å hente dem inn ennå, men om du kommer tilbake senere finner du noen her.

Vi koste oss i Indre Arna, og det gjaldt både mennesker og dyr. Flere nye hadde møtt frem, og det ble en anstrengende og innholdsrik trening. Trenerduoen vår, du ser bilde av dem til venstre her, hadde bestemt seg for å kjøre meg litt, og det lyktes. Jeg lærte massevis og var trøtt som en dupp da jeg kjørte fra Arna til Sotra.

Jeg gikk med Moses og Åse med Jasmin. Helena gikk også med Moses og da gikk jeg med Mia. Det jeg så av Åse sint trening viste at det gikk bra, og jeg tror at Jasmin skal bli en flott utstillingshund. Når det gjaldt min trening vet jeg ikke helt hva jeg skal si... Jo da, det gikk greit, men likevel... jeg visste ikke at det skulle være så vanskelig å huske på å holde armen ut. Moses gikk bedre og bedre, og når jeg bare fulgte Vibekes råd gikk det bra. På bordet gikk det ikke så verst heller. Jasmin stod fint, noe du skal få se på bildene (som kommer snart).

Nå bare gleder vi oss til neste trening. Det er en flott gjeng som møtes bak jernbanestasjonen i Arna.

Ha en inspirerende torsdag.

Bjørn Ove

Så har det gått en hel uke siden Jasmin kom til Klokkarvik. Hun har vokst denne uken, og det Solveig sa har vist seg å være helt sant: "Hun er en meget modig liten jente." Hvis Moses gnager på et bein, så er hun raskt ute for å ta det fra ham, og de leker til tider voldsomt.

På bildet over ser du dem i vill kamp om et bein. Det var Moses som hadde det, men hun maktet å få det fra ham. Så løp han etter henne og tok det tilbake. Slik går det frem og tilbake, til trettheten tar over.

En annen ting hun liker er sko. Spesielt går det ut over mine klogger, som visst er ekstra gode å tygge på. Heldigvis er det ikke så spennende med ledninger lengre, så vi har vel håp om at skospisingen skal gå over.

I morgen skal vi på ringtrening for første gang. Når Jasmin vil, kan hun stå veldig fint. Nå er det ikke alltid slik, men vi trener jevnt og trutt. Moses er fullt utlært, så det er bare å fortsette.

Vi gleder oss til å vise henne frem til alle vennene våre i morgen. Hun har blitt enda vakrere på denne siste uken, og går så godt sammen med Moses.

Dette skrives i halv tolv tiden. Derfor ønskes du en god natt... Dersom om du leser dette i morgen tidlig, må du ha en koselig onskdag.

Hilsen

Bjørn Ove

Vilter lek og vennlig slåssing.

Det er ikke alltid greit å være størst, men av og til synes Moses at det er morsomt. Av og til, Når Jasmin legger seg på lur og farer frem i et skinnangrep trekker han seg unna og legger seg på sofaen, men noen ganger er det annerledes.

I dag var en av de dagene. Jasmin hadde funnet frem en leke, og gikk rundt og dro den etter seg. Moses stod på avstand og så på henne, brydde seg liksom ikke om hva hun holdt på med.  Imidlertid, da han tuslet forbi og var på vei mot sofaen, angrep hun bakfra. Så var de i gang. Han la henne ned, hvorpå hun spratt opp igjen og foretok et nytt angrep. Gang på gang holdt de på, til han ikke giddet mer, og hun var klar for en liten dupp.

Det er hyggelig at de to hundene våre kommer så godt over ens, og alle de morsome kastene deres får oss mange ganger til å le godt.

Ha en leken dag!

Bjørn Ove

Så har hverdagen igjen flyttet inn i Kennel Prestegardskogen. Dagen i dag begynte som alle dager her hos oss. Broremann Joffi drar på jobb, og mor og hundene står opp og ser ham vel av gårde. Så er det litt hvile igjen før jeg står opp. Da pleier jeg å ha litt tid for meg selv før resten av huset våkner til liv.

I dag var det annerledes. Jasmin er en morgenfugl som alltid mistenker far for å lage seg mat med leverpostei, så hun satte i gang med intens bjeffing inne på soverommet. Dette vekket Moses, som så gav sitt besyv med. Da dette var uten resultat, gav de to hundene seg til å leke så intenst at mor også våknet. Så kom de inn i stuen da, en trøtt mor og to morgenfriske hunder.

Forresten sover Jasmin godt om natten. Fra vi legger oss til vi står opp ligger hun, og hverken gråter eller lager andre forstyrrende lyder. Nå har hun funnet plassen sin ved siden av Moses, og de er særdeles gode venner. Om dagen også holder de sammen. Han vasker henne og passer på henne, og de leker ganske intenst, til stor fornøyelse for oss alle. Da vi kom til Odense på lørdag, fikk hun halsbånd på seg for første gang. Det likte hun ikke så veldig godt, og hun ville i hvert fall ikke gå i bånd. Nå har dette forandret seg. På kveldsturen i går gikk hun av hjertens lyst, og det gjorde hun også på morgenturen i dag.

Akkurat nå har stillheten senket seg over huset. De har lekt seg trøtte, og både Jasmin og Moses sover.

Ha en fin dag.

Bjørn Ove 

I går kveld kom vi hjem. Etter en to dagers reise rullet den lille blå bilen vår inn foran huset. Kvelden før hadde Joffi, sønnen vår ringt. Han fortalte at Moses gikk rundt og gråt. Det virket som han lette etter oss, sa han. Så måtte jeg snakke til Moses på telefonen, og det hjalp visst. Jeg lovet oss å komme hjem dagen etter, og det gjorde vi.

Da vi kom inn på tunet, gikk døren opp. Moses kom ut og den han virkelig så netter var mor. Joda, han hilste på meg, men det var Åse han virkelig ville hilse på. Når han så henne, ble han helt vill. Så fikk han øye på Jasmin på mor sin arm, og da var det henne som fikk oppmerksomheten. Så ble hun undersøkt, og hver eneste millimeter av henne ble gjennomsnust.

Det tok ikke mange minuttene fra de kom inn, til leken var i full gang. På bildet over, er det Jasmin som har eglet Moses opp. Siden holdt de på hele kvelden. Da vi gikk og la oss, sovnet de godt begge to. I dag har de begge vert ute i hagen sammen, først med Åse, og så med meg.

Litt senere skal jeg skrive mer om reisen vår, om besøket på Kennel Cim-Cill, Kennel Khyi Mo og Tibbetreffet i Odense. Dessuten reiste vi jo mange mil med en valp i bilen, noe som er en historie for seg selv.

Jeg tenker at i løpet av denne dagen og den neste, vil jeg skrive litt om det ovennevnte, så du får bare følge med etter hvert som jeg linker emnene opp mot sine respektive arktikler.

Ha en fin dag

Bjørn Ove

Det er søndag, og freden hviler over husene. Vi er gjester i et fantastisk bindingsverkshus som ble til på midten av attenhundrede tallet, og jeg har vert rundt og tatt en god del bilder. Etter hvert kommer noen av disse bildene til å havne på dette nettstedet, men jeg håper at jeg skal kunne presentere et billedgalleri fra dagens tibbesamling.

Jasmin har sovet hos oss for første gang i natt. Vi var litt spente på hvordan det skulle gå, men hun har sovet i hele natt. Én gang har hun vert våken, men det var bare fordi vi vekket henne.

I skrivende stund er de første hundene kommet, og jeg har hilst på den første av tibbe-eierne. Senere i dag får vi kanskje tid til å føye til litt mer fra samlingen.

Ha en fin søndag
Bjørn Ove

Etter en lang reise er vi nå kommet frem og har fått adoptert vår lille Jasmin. Egentlig heter hun Khyi Mo's Gobe Jasmin, og det passer jo bra. Gobe betyr nemlig "Engel". Så flytter da en liten engel inn på Kennel Prestegardskogen.

Mor tok henne til seg med en gang, og på bildet til venstre ser du dem.

Nå gjorde også Moses det godt i Kristiansand, og i morgen skal han på utstilling igjen.

Imens Moses blir stilt i Kristiansand, skal vi på tibbetreff her i Odense.

Ha en fin kveld videre.

Bjørn Ove

I går var vi på fødselsdagsbesøk til Moses sin betemor, eller kanskje vi heller skulle si en av Moses sine bestemødre. Den vi snakker om er Bergrabbens E-mi-li-a, til daglig kalt Emma. Hun bor hos Lillian, en av våre venner, og vi hadde gleden av å formidle kontakt mellom Kennel Lyngtunet og henne.

Lillian og Emma har blitt gode venner. Siden de begge er damer med masse verdighet, passer de godt sammen. Emma hjelper Lillian til å komme seg ut, og Lillian sløser til gjengjeld all sin kjærlighet på henne. På bildet over ser du dem i en kjærlig omfavnelse.

Emma fylte ni i går, og vi syntes absolutt at ett av barnebarna hennes burde besøke henne. Med medbrakt iskake troppet vi opp på Laksevåg, og både Lillian og Emma så ut til å sette pris på visitten. På bildet til høyre kan du se Emma lengst fremme og Moses lengst bak ta del i festlighetene.

Vi var litt spent på hvordan det kom til å gå, men Moses hadde respekt for sin bestemor. Han gjorde bare det han fikk lov til, og de ble gode venner. Til slutt la Emma seg godt til rette på yndlingsstedet sitt, en krakk der hun både kunne ligge godt, og ha full oversikt over hva ungdommen foretok seg.

Da vi gikk, var de nok klare for sengen. En liten tissetur var det eneste som stod på tapetet.

I dag gjør vi oss klare for Danmarksturen, og i kveld skal Moses besøke Marius og de andre tibbene på kennel Belyravi. I tillegg til å leke med de andre tibbevennene sine, skal han være med dem til Kristiansand på utstilling. Vi vet at Rose er en dyktig handler og dessuten en person vi har absolutt tillit til. Det er så godt å ha slike personer i vennekretsen!

I går kom de siste papirene til utstillingene i helgen, men en stund hersket det engstelse for at alt ikke skulle være på plass til vi leverer Moses i kveld.

Helt til slutt vil vi ønske Irene til lykke med dagen i dag, og siden man ikke avslører en dames alder, så gjør vi heller ikke det! Til lykke i alle fall. Kos deg, det har du fortjent etter kampen for Prinsessen og Proppen.

Ha en fin dag videre!

Bjørn Ove

I dag kom brevet fra NKK: Kennelnavnet er godkjent. For oss er det en milepel, et mål vi satte oss for et års tid tilbake og som vi gleder oss over. Nå er bare resten tilbake: Å skape det navnet tilsier, en kennel som blir et godt hjem for hundene våre og noe vi kan være stolte av.

Ha en fin kveld videre

Bjørn Ove

Det bygges i Vestmarka, der vi bor. På nr to bygges det en ny enebolig, og på vår eiendom vokser garasjebygget sakte frem. Moses liker dette så passelig. Han er nok av den mening at hus ikke skal forandre seg, så han passer på å knurre litt til garasjen når han går forbi den. Ellers maler mor, og hele huset fylles med malingslukt. Det blå huset vi bodde i skal nå bli rødt.

I hagen planlegger vi hundegård og treningsbane, og garasjen skal inneholde kontor og plass til alle trofeene og rotet sitt. Ellers vil vi etter hvert få et hunderom i andre etasje. Der kommer det vask og hundebadekar, og plass til utstyret som vi trenger.

Nå gleder vi oss til å reise til Danmark, der lille Jasmin venter på oss. Det skal bli spennende å se hvordan hun og Moses går sammen. Vanligvis reagerer han godt på valper, og det håper vi at han vil gjøre denne gangen også.

Vi reiser torsdag 21 august, og planlegger å passere norskegrensen 25 august. Nå ligger papirene fra mattilsynet og venter på oss. Imens vi er i Danmark skal Moses være på besøk i Kennel Belyravi. Sammen med dem skal han reise til Hamresanden. Det blir morsomt for ham å møte de andre hundene som han er vant til å trene sammen med.

Ha en fin dag

Bjørn Ove

Fridag og fjelltur

I dag skulle Moses være med Joffi på vidden. De skulle gå fra Ulriken til Fløyfjellet sammen med noen venner av Joffi. Dette hadde de jo gjort før, så vi ante hva som ventet oss.

I tolvtiden la de i vei, og en stund etterpå gikk Åse og jeg for å få noen timer for oss selv i Bergen. Nå... for oss selv, var nå en overdrivelse, fordi hele Bergen og halve Hordaland var i sentrum for å se på båtene som lå til kai.

I alle fall gikk vi og koste oss i Bergen inntil telefonen ringte. Det var Joffi som håpet at vi var i sentrum, og det var vi. Det viste seg at Moses igjen hadde badet i gjørme, og vi møtte en meget skitten hund sammen med Joffi og hans venner.

Nå er Moses nybadet og nyfønet, men når all skitten er ute av pelsen er ikke godt å si. Kanskje til neste utstilling, og det er jo om en uke i Drammen.

Ha en god lørdagskveld videre.

Hilsen

Bjørn Ove

Sol i hundegården

Så skinner solen atter over Sotra. Hittil i dag har jeg ikke vert i Bergen, men jeg antar at solen varmer Bergens gater og alle båtene som skal ankomme. I dag og i morgen ankommer Tall ships race Bergen. Spørsmålet er hva dette har i kenneldagboken å gjøre, og svaret er: Absolutt ingen ting. Det var bare en digresjon, men det gir meg anledning til å si at vi har 22 flere soldager her lengst sør på Sotra enn Bergenserne. Det er vel noe å skryte over?

Sol skaper problemer, i alle fall når hunden skal i hundegården, og det ikke er mulig å finne skygge. Det siste man vil gjøre er jo å la hunden sitte i solen, i alle fall burde det være det.

I dag har vi håndverkere hos oss, og Moses ville gjerne bort og finne ut hva de holder på med. Dette var også farlig, så da var hundegården eneste mulighet, en hundegård der solen brente og temperaturen var faretruende høy. Etter litt fundering, og snart var parasollen på plass i passende høyde. Fint sted for en bestevenn på fire bein å ske ly for den brennende solen.

Ha en fin sommerdag!

Bjørn Ove

Hos veterinæren - igjen.

Vi ble forskrekket da Smådyrklinikken hadde ferielukket(!)... ikke akkurat det vi forventet oss av veterinæren vi hadde valgt oss. Ikke sa de noe heller, selv om vi tilbrakte lang nok tid der sist gang vi var der. Nå -  dem om det. I alle fall var de ikke der når vi vendte tilbake til Sotra og Moses skulle ha sine injeksjoner. Vaksiner skal man ha når man skal ha dem, slik er det bare.

I går ringte jeg til Dyreklinikken Sotra, og de var åpne. Avtale om time ble gjort, og i dag innfant vi oss klokken halv to. Moses kjente lukten av veterinær allerede da vi kjørte inn i gaten, og begynte å klynke og bære seg, men ingen ting hjalp.

En halv time etterpå var det over. Veterinæren fjernet en flått som vi oppdaget mens vi satt på venterommet, lyttet på hjertet hans og injiserte vaksinen. Så kunne jeg betale og vi kunne alle begi oss på hjemvei. Moses liker veterinærer og flått sånn akkurat like godt, tror jeg.

Kanskje vi blir hos denne klinikken? I alle fall synes jeg det er slett kundepolitikk å ta fellesferie, så vi får se. Om en måneds tid skal vi tilbake til veterinær med Moses. Da er det rabies det skal vaksineres mot. Samtidig planlegger vi et besøk til veterinæren med lille Jasmin. Forsikringsselskapet krever undersøkelse av norsk veterinær, og så er det jo også godt for oss å vite at alt er i orden.

Da spørs det om det ikke blir Dyreklinikken Sotra som vi oppsøker.

Ha en fin dag

Bjørn Ove

P.s. Jeg glemte å nevne at vi fikk massevis av nye bilder av Jasmin, og at vi nå har fått vite hennes "ordentlige navn": Det blir Khyi-Mo's Goba Jasmin. Godt nok for oss, her i huset blir hun bare Jasmin. Når jeg får tid, skal jeg legge inn flere av bilder av henne og broren, de jeg fikk i dag. Ja, forresten ser du ett av dem øverst Hun koser sammen med broren sin. Klikk på det så får du et større ett. D.s.

Så er sommeren over, i alle fall nesten. Det loves en fin august også, men vi vestlendinger har forskjellige erfaringer når det gjelder værprofetienes oppfyllelse. I skrivende stund ser jeg ut på en stålgrå himmel, selv om det har vert noen gløtt av sol.

For et par dager siden kom vi tilbake fra Nesbyen, der unertegnede og Moses var i ringen. Fra før hadde vi bare vert i ringen i Moss, og på grunn av rullestolen hadde jeg ikke fått så alt for mye trening heller. Dessuten, når jeg klarte å komme meg ut av rullestolen var balansen ikke god og jeg ble hjemsøkt av sene og mulskelbetennelser. Så det var spennende, disse tre gangene jeg skulle gå med Moses i ringen.

Først var det Moss, der vi ble 1jk - 3jjk. Det betyr at vi fikk rødt først, og deretter ble plassert på tredjeplass i juniorklassen. Ærlig talt var jeg ikke fornøyd, og når jeg så frem til neste utstilling med blandede følelser.

Da utstillingen på Nesbyen kom, var vi enige om å dele på det, Åse og jeg. Jeg skulle gå lørdag og hun søndag. Lørdagen fikk vi to røde sløyfer, og jeg var fornøyd med det. Det var tross alt fremgang fra forrige gang!

Søndagen viste det seg at Åse ikke kunne gå med Moses, så jeg måtte i ringen med ham denne dagen også. Da gikk det bedre, og jeg var ikke lite stolt da vi hanket inn to røde sløyfer og i tillegg en rosa CK bånd. I hannhundklassen ble han femte beste, men det betydde mindre enn at vi fikk CK.

I dag avdekket jeg den nye websiden vår. Hvis du leser dette, har du nok funnet ut av dette. I natt kom vi tilbake etter et par uker på Østlandet. På denne turen var vi med på tre utstillinger, to i Sandefjord og en i Moss. I Sandefjord var det overskyet og regn. Der vant også Moses sitt andre Cert. Det var Helena Hopland som gikk med ham, så det gikk bra. Lørdag, når vi var i Moss, fikk jeg min debut i ringen. Det gikk ikke så bra, bare 1JK og 3JJK. I grunnen er jeg fornøyd, selv om det er første gangen vi har sett en gul sløyfe ...vel, det var vel ikke så ille. Først hadde jo vi fått den røde sløyfen, og en tredjeplassering burde vi være fornøyd med.

Moses likte ikke varmen på Østlandet, så da vi forlot Vestfold, satte vi kursen hjemover. Nå skal vi være hjemme til torsdag og så setter vi kursen mot Nesbyen. Der skal vi også stille Moses selv ...og satser på at øvelse gjør mester.